Vil du vite mer om yrkesskadeforsikring? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva yrkesskadeforsikringen dekker, hva som skjer om denne forsikringen mangler, hvordan du melder inn yrkesskader og mye mer. Visste du at det er arbeidsgiveren din som har ansvar for å tegne yrkesskadeforsikring? Er du klar over at du kan ha krav på erstatning fra både forsikringsselskapet og NAV? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på yrkesskadeforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
En yrkesskade er enkelt forklart en skade som følger av en arbeidsulykke, altså en ulykke som skjer på arbeidsstedet, i arbeidstiden, under arbeid for en arbeidsgiver. Vanlige yrkesskader kan for eksempel være klemskader, hodeskader eller bruddskader, men du kan også kreve erstatningen for psykiske yrkesskader, eller for yrkessykdom. Hensikten med forsikringen er å erstatte ditt økonomiske tap, samt tap av eventuell livskvalitet.
Alle arbeidsgivere er påbudt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte, og den vil gjelde for både heltids- og deltidsansatte. Som ansatt er det også viktig å være klar over at du kan få erstatning selv om arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring. Du kan da søke hjelp hos Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), som kan utbetale erstatning på arbeidsgivers vegne og deretter kreve regress.
Det er lov om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven) som regulerer hvilke rettigheter og plikter man har som arbeidsgiver og arbeidstaker knyttet til yrkesskadeforsikring og -erstatning. For arbeidsgivers del innebærer pliktene også å melde fra til NAV om yrkesskaden senest innen ett år etter ulykken fant sted. Avhengig av alvorlighetsgraden av ulykken skal den også meldes inn til Arbeidstilsynet. Dette gjelder i hovedsak dersom det er snakk om alvorlig personskade eller død, men det kan også være aktuelt ved alvorlige hendelser som fører til psykiske heller enn fysiske belastninger eller skader.
Det er flere faktorer som avgjør hva en yrkesskadeforsikring vil koste, da ulike yrkesgrupper vil ha ulik grad av risiko og ulike dekningsbehov. Heldigvis er ikke dette noe du som arbeidstaker trenger å bekymre deg for, da det er arbeidsgiver som betaler forsikringspremien, og som ansatt av en arbeidsgiver er du også yrkesskadedekket av NAV, regulert i Lov om folketrygd (folketrygdloven).
Det som er veldig viktig å vite for deg som arbeidstaker og forbruker, er altså at du er at du kan ha krav på erstatning fra både forsikringsselskapet og NAV dersom du har blitt utsatt for en yrkesskade. Erstatningen du får utbetalt er heller ikke skattepliktig.
Yrkesskadeforsikringen du har gjennom arbeidsgiveren din utbetaler eventuelle erstatningskrav som engangsbeløp. Størrelsen på dette beløpet er avhengig av en rekke faktorer, som for eksempel alvorlighetsgrad og alderen din.
Yrkesskadedekningen fra det offentlige, altså NAV, utbetales som regel månedlig i form av trygdeytelser. Dette kan for eksempel være arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller uføretrygd. NAV kan også erstatte ikke-økonomiske tap gjennom menerstatning. Dette er en årlig utbetaling som kommer i tillegg til eventuell uføretrygd. Du kan lese mer om hva det innebærer å få yrkesskaden din godkjent av NAV i avsnitt 3, “Få godkjent yrkesskade i NAV”
Som tidligere nevnt vil erstatningssummen fra forsikringsselskapet være avhengig av flere ulike faktorer, inkludert, men ikke begrenset til:
Dersom du for eksempel har en pensjonsgivende inntekt på 500.000 i året, er 30 år, og uten barn, vil du kunne få en engangsutbetaling på rundt 2,6 millioner fra forsikringsselskapet. Dette forutsetter at du blir 50 prosent ufør, med en medisinsk invaliditet på 50 prosent.
Dersom du er 40 år synker denne utbetalingen til omtrent 2 millioner, og til omtrent 1,5 millioner dersom du er 50. Dette henger sammen med at jo høyere alder du har, jo færre år har du igjen i arbeidslivet, og dermed et lavere inntektstap.
Flere av begrepene som knyttes til yrkesskadeforsikring er på mange måter selvforklarende. Likevel kan det lønne seg å ha presise definisjoner for å unngå potensielle misforståelser.
Arbeidsulykke er en ulykke som oppstår i arbeid, i arbeidstiden og på arbeidsplassen. Det må også være en uforutsett, ytre hendelse.
Yrkesskade viser til personskade, sykdom, eller til og med dødsfall, som følge av en arbeidsulykke.
Yrkessykdom betegner en sykdom som er en følge av et skadelig arbeidsmiljø. Det kan for eksempel være at man har blitt utsatt for skadelige kjemikalier over lengre tid, som har ført til kronisk eller varig sykdom.
Hjemmearbeidstap er tap av evnen til å gjøre husarbeid, og er noe man kan kreve erstatning for.
Oppreisning er et krav som må rettes direkte til arbeidsgiver, og har i utgangspunktet ingenting med forsikringen å gjøre. Dette er da erstatning for ikke-økonomisk tap, men det forutsetter at arbeidsgiver har opptrådt grovt uaktsomt.
Arbeidsuførhet innebærer at man helt eller delvis har mistet evnen til å ha inntektsgivende arbeid.
Yrkesskadeerstatning skal dekke dine økonomiske tap dersom de skyldes en yrkesskade eller en yrkessykdom.
Ménerstatning kan du få tilkjent dersom skaden du har blitt påført er varig og betydelig, og omtales ofte som erstatning for tapt livsutfoldelse. Det er altså i utgangspunktet snakk om et ikke-økonomisk tap.
Merutgifter er utgifter som kommer på toppen av det som refunderes av NAV eller inngår i gratis offentlig helsehjelp. Det skilles mellom påførte og fremtidige merutgifter.
Yrkesskadeforsikringsloven regulerer rettighetene og pliktene til arbeidsgiver og arbeidstaker i forbindelse med arbeidsulykker og yrkesskadeerstatning.
Invaliditetstabellen brukes som utgangspunkt for å vurdere krav på ménererstatning etter for eksempel en yrkesskade, og vurderer altså medisinsk invaliditetsgrad i form av prosent.
Det er viktig at du så raskt som mulig søker NAV om å få godkjent skaden din som en yrkesskade, da dette vil gi deg en del fordeler i NAV-systemet. For eksempel kan du slippe egenandel hos lege eller fysioterapeut, og du kan få gunstigere betingelser for beregning av sykepenger, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
I utgangspunktet er arbeidsgiveren din forpliktet til å melde ifra til NAV, og dette skal skje så snart som mulig, senest innen ett år etter ulykken. Dersom dette ikke gjøres av arbeidsgiver innen fristen er konsekvensene verst for deg som ble utsatt for ulykken, da det kan føre til at du ikke lenger har krav på erstatning fra NAV. Du kan få skaden godkjent som yrkesskade i etterkant, men dette vil være mer krevende, og du må da selv melde inn skaden til NAV gjennom en skademelding.
Skaden din trenger ikke å være godkjent som yrkesskade av NAV for at du skal kunne kreve yrkesskadeerstatning fra forsikringsselskapet. Når det er sagt kan et vedtak fra NAV både styrke og svekke saken din. Dersom NAV har godkjent skaden som en yrkesskade vil det være vanskelig for forsikringsselskapet å argumentere for det motsatte. Tilsvarende vil forsikringsselskapet kunne bruke et avslag fra NAV som et argument mot en yrkesskadeerstatning. I slike tilfeller kan det lønne seg å rådføre seg med en advokat.
Med yrkesskadeforsikring skal alle økonomiske tap som oppstår som en følge av en arbeidsulykke eller arbeidssykdom bli dekket. Dette gjelder både for heltids- og deltidsansatte, samt innleide konsulenter som lønnes av arbeidsgiver og ikke fakturerer selv.
Yrkesskadeforsikringen skal dekke:
Dersom du har blitt påført en yrkesskade skal du normalt sett heller ikke måtte stå for advokatutgifter knyttet til erstatningsutmålingen eller annen bistand i forbindelse med saken din. Advokatutgiftene du måtte ha regnes som en påført merutgift knyttet til yrkesskaden, og skal dermed dekkes av forsikringsselskapet. Det vil si at advokatselskapet sender regningen direkte til det aktuelle forsikringsselskapet.
I tillegg kan ikke-økonomiske forhold dekkes gjennom menerstatning og oppreisningserstatning, men det er bare førstnevnte som eventuelt vil dekkes av forsikringen. Krav om oppreisning må rettes direkte til arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan også velge å inkludere for eksempel psykologisk førstehjelp og reise til og og fra arbeidsstedet i forsikringen.
Yrkesskadeforsikringen vil normalt ikke dekke:
Som selvstendig næringsdrivende eller frilanser med enkeltmannsforetak er man ikke forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring, og er heller ikke automatisk dekket gjennom folketrygdloven. Flere forsikringsselskaper tilbyr imidlertid yrkesskadeforsikringer for denne gruppen som tilsvarende yrkesskadeforsikringen for ordinære arbeidstakere.
Du kan i tillegg tegne frivillig yrkesskadetrygd i NAV. Dette er som regel et krav fra forsikringsselskapets side dersom du ønsker å tegne yrkesskadeforsikring, spesielt hvis du ikke mottar fast lønn eller er ansatt i egen bedrift. Dette gjelder ofte frilansere eller enkeltmannsforetak. Dersom du har AS og er ansatt i egen bedrift vil du ofte kunne tegne yrkesskadeforsikring uansett, men det er i alle tilfeller anbefalt å også kjøpe frivillig yrkesskadetrygd hos NAV.
Dersom du er utsatt for en arbeidsulykke kan situasjonen din raskt føles overveldende og uoversiktlig. Derfor kan det lønne seg å ta noen grep tidlig i prosessen for å sikre en mest mulig enkel og rettferdig saksgang for din egen del.
I etterkant av ulykken skal du normalt sett følges opp av både arbeidsgiver, legen din og en saksbehandler i NAV. Det er også her forsikringsselskapet henter inn sine opplysninger når de skal behandle saken din. Hvor lang behandlingstid det blir snakk om vil variere mye fra tilfelle til tilfelle, og dersom det er snakk om en juridisk komplisert sak kan det fort ta flere måneder før saken er ferdigbehandlet av forsikringsselskapet. Likevel er det viktig at du ikke blir passiv, men aktivt følger opp din egen sak, enten selv eller ved hjelp av advokat.
Ønsker du pristilbud på yrkesskadeforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
