Vil du vite med om uføreforsikring? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om pris, utbetaling, hvorfor du bør velge denne forsikringen, om du er dekket på alle områder og mye mer. Visste du at forsikringspremien på uføreforsikring er billigere desto yngre du er? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på uføreforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
Uføreforsikring er nettopp det det høres ut som; en forsikring som vil ta vare på deg om du skulle bli ufør i fremtiden. Dette er en type forsikring som er svært relevant for alle som er over 18 år og aktivt deltar i arbeidslivet. Forsikringen er relevant fordi det å bli ufør kan ramme hvem som helst, og kan skje når som helst.
Det å bli ufør er noe som kan ramme oss alle, og det kan skje helt plutselig, og av den grunn kan det være lurt å tegne en slik forsikring så tidlig som overhodet mulig. Dette kan også gjelde om du for eksempel har fått en kreftdiagnose og vet at sjansen er stor for at du blir ufør senere. Man kan aller tidligst tegne en forsikring på egne vegne når man har fylt 18 år, men som forelder kan man hos de fleste banker tegne en barneforsikring for sine barn som også inneholder en uføreforsikring når barnet blir 18 år. Dette kan være relevant om det er noen sjanse for at barnet blir ufør allerede som 18-åring. Banker med slik forsikringsordning er gjerne større banker som Sparebanken 1 eller DNB, men også lokale sparebanker kan ha lignende tilbud. Det kan derfor lønne seg for deg å ta en titt på hva banken og/eller forsikringsselskapet du allerede benytter deg av, har å tilby.
Det er to typer forsikringer som gjelder de som er uføre: Den ene forsikringen er en engangsutbetaling (dette kalles uførekapital), og den andre blir utbetalt en gang i måneden så lenge det er behov for det, uansett om det bare er et par år eller frem til pensjonsalder (dette kalles uførepensjon eller uførerente). Vi skal se nærmere på hva det innebærer i seksjonen om Sentrale begreper.
Uføreforsikring kan koste et sted mellom 250 og 500 kroner i måneden, med variasjoner i begge retninger. Prisen kommer an på alder, livssituasjon, utdannelse, gjeld, med mer. Helsetilstand og helsehistorikk er også viktig i denne vurderingen, og det er individuelle forskjeller på hva forsikringsselskapene legger størst vekt på i sin vurdering. Forsikringsselskapene foretrekker å gi folk skreddersydde tilbud basert på faktorene vi har nevnt og har oftest ikke konkrete priser eller annen slik info lett tilgjengelig på hjemmesidene sine. Når det er sagt, har de fleste kalkulatorer hvor du kan skrive inn informasjonen vi nevnte ovenfor, og derfra få et prisanslag tilpasset nettopp din situasjon.
Selv om det er vanskelig å gi et prisanslag, vil vi likevel nevne at den billigste månedsprisen ofte tilfaller de unge. Prisen stiger i takt med alderen, og den stiger mest når man blir 40 år eller eldre. På bakgrunn av dette kan det lønne seg å tegne en slik forsikring tidlig.
Utdanning og yrke har også mye og si for forsikringspremien. Med høyere utdanning og et yrke som gir veldig godt betalt, vil man ofte måtte betale mer for forsikringen. Forsikringsselskapene kan prioritere vekten av yrke og utdanning forskjellig, og eventuelt velge å ikke vurdere en av faktorene. Dette skaper igjen variasjoner mellom prisene hos de ulike selskapene, så det gjelder å hente inn tilbud fra flere aktører, spesielt om du har en sammensatt bakgrunn der flere forhold spiller inn.
Nå skal vi gå gjennom en del sentrale begreper som det kan være lurt å ha oversikt over for bedre å forstå innholdet i denne artikkelen, samt når du skal ta kontakt med forskjellige forsikringsselskaper og banker om deres uføreforsikringer.
Uførekapital er et engangsbeløp som kan utbetales om du har vært ufør i mer enn to år sammenhengende. Det er ikke skatt på utbetaling fra uførekapital. I tilfeller hvor det har blitt gjort en vurdering om at det er stor sannsynlighet for langvarig uførhet, kan du få utbetalt et forskuddsbeløp. Forskuddsbeløpet vil trekkes fra engangsbeløpet, og du vil få de resterende pengene når du har vært to år sammenhengende ufør. Du er ikke garantert de resterende pengene, selv om du fikk forskuddet. Dette er fordi det kan skje at du blir frisk nok til å jobbe, og dermed ikke overholder kravet om å måtte være 50% ufør i to år. Det er også ofte et krav om at både lege og NAV skal erklære deg for 50% ufør livet ut for å kunne få uførekapital, som de veldig sjelden gjør om du er ung.
Uførerente og uførepensjon er to ord for det samme. Det er en månedlig utbetaling man kan få om man har vært ufør i et år sammenhengende. Noen unntak kan gjøres for å begynne utbetalingen tidligere, om det er grunn til å tro at man kommer til å være ufør over lang tid. Med denne forsikringstypen er man forsikret helt frem til man er pensjonist, om det skulle bli behov for det.
Gradering omhandler i hvilken grad man er ufør, målt i prosentandel. Den laveste prosentandelen ufør man kan være for å få forsikring, er 50%. Enkelt forklart får man hos noen forsikringsselskaper forsikringsutbetalinger basert på graden av uførhet. For eksempel: Om 10.000 kroner er det høyeste du kan få utbetalt i måneden med din forsikringsavtale, vil du ved 60% uførhet kunne få 6.000 kroner i måneden. Noen selskaper har ikke gradering, som for eksempel DNB, som vil si at man kan få dekning som om man er 100% ufør, selv om man bare er 50% ufør.
Dette er et begrep som er svært relevant for deg om du skal vurdere om du i det hele tatt trenger uføreforsikring. Grunnbeløpet (ofte forkortet til bare G) er det NAV bruker til å beregne utbetalingene sine, og det ligger per mai 2021 på cirka 100.000 kroner. NAV regner bare med det man tjener opp til seks ganger grunnbeløpet (ofte forkortet til 6G), som vil være cirka 600.000 kroner.
Om du er veldig syk når du tegner forsikring, kan selskapet foreta en reservasjon. Det betyr at de ikke vil dekke alle sykdommer fordi din nåværende/eksisterende helsetilstand medfører stor risiko for å bli ufør. Dette kan gjelde for eksempel kreft eller psykiske lidelser.
Det er mange gode grunner til å velge uføreforsikring og vi skal se på noen av de viktigste grunnene nå.
Uføreforsikring, enten det er uførepensjon eller uførekapital, vil være svært betryggende å ha om du er alene om økonomien, da spesielt om det er barn i bildet. Det kan også være ideelt om du har en del lån å forvalte fra tiden som student eller etter boligkjøp, som kan gå hardt utover økonomien ved tapt inntekt.
Din nåværende inntekt er også et godt grunnlag til å velge uføreforsikring. Som vi nevnte tidligere, i avsnittet over om grunnbeløp, regner NAV sine utbetalinger opp til 6G, og uføretrygden man får av dette, ligger vanligvis på rundt 66% av gjennomsnittsinntekten de tre beste årene du var i aktivt arbeid. Om du har en inntekt som er langt over 600.000 kroner i året, vil du derfor kunne oppleve et større inntektstap enn en som har mindre inntekt. Dette vil merkes godt om forbruket ditt er basert på en veldig høy inntekt. Uførepensjon vil her hjelpe mye ved siden av det du får i uføretrygd, slik at du ikke vil trenge å legge om hele livsstilen din.
Er du derimot i en annen båt og tjener godt under 6G, kan det hende at du ikke trenger uførepensjon og klarer deg på det du får i trygd hos NAV. I et slikt tilfelle kan uførekapital kanskje være lurere. Med uførekapital kan man for eksempel betale ned diverse lån man sitter med fra før og som tar opp store deler av det månedlige forbruket. Du kan potensielt bli gjeldfri ved hjelp av uførekapital. Om dette skjer, trenger du ikke like mye disponibel inntekt til nedbetaling, og det kan bli lettere å leve kun på trygd over lengre tid. I tillegg kan uførekapital gi et godt tilskudd til egenkapital, slik at du kan komme deg inn på boligmarkedet og skaffe deg fast bosted, om dette er noe du har lyst til å prioritere.
Først av alt skal vi ta en titt på tilfeller hvor uføreforsikring kanskje ikke dekker din situasjon, som vil være viktige å ha i bakhodet.
Her er en kort liste over ulike typer arbeidsuførhet som ikke dekkes av denne forsikringen:
Listen ovenfor er basert på lister over vilkår fra flere forskjellige selskaper, som for eksempel Nordea, Sparebanken 1, DNB, og Gjensidige. Selv om det tilhører sjeldenhetene, kan du også risikere å få avslag på søknad om uføreforsikring om du har en sykdom fra før som har stor sjanse for tilbakefall. I de fleste tilfeller vil du bare måtte betale litt ekstra i forsikringspremie for å kompensere for sykdommen, eller oppleve at forsikringsselskapet reserverer seg. Alt dette blir klart opplyst av banken eller forsikringsselskapet du kontakter, når du fyller ut deres helseerklæring.
Videre skal vi ta for oss det forsikringen dekker. Som du kanskje allerede har forstått, vil en uføreforsikring dekke deg økonomisk så lenge NAV erklærer at du er ufør og du får støtte i form av trygd fra NAV. Stort sett vil uføreforsikringer bare dekke deg økonomisk om du har vært ufør i 12 måneder sammenhengende (uførepensjon eller uførerente) eller om du har vært ufør i 24 måneder sammenhengende (uførekapital), med noen unntak basert på din unike situasjon og sykdomshistorie.
Uføreforsikring vil dekke skader som for eksempel jobben ikke dekker. Jobben dekker ofte bare yrkesskader som oppstår som en følger av ulykker i arbeidstiden og på arbeidsplassen, men de dekker ikke ulykker som forekommer utenfor arbeidstid og arbeidsplass, eller psykiske lidelser. Uføreforsikring vil ta seg av den biten, med de få unntakene vi nevnte tidligere. Selv om jobben ikke dekker det uføreforsikringen gjør, kan den som er fagorganisert, for eksempel gjennom LO, få tilbud om forsikringsordninger som er verdt å sjekke ut. Disse er gjerne også mer prisgunstige.
Forsikringene vil også ofte oppjustere utbetalingene om du blir ufør allerede i ung alder og uførheten varer frem til pensjonsalder. For eksempel har forsikringsselskapet Frende en ordning for dette. Det vil si at du ikke må leve av samme sum i en alder av 40 år som du gjorde da du var 23 år. Det er bare snakk om noen få prosents økning per år, men det kan ha stor betydning på lang sikt.
Det beste rådet vi kan gi når det gjelder uføreforsikring, er at dette er noe du bør se på så snart du kommer ut i arbeidslivet. Det er aldri for sent å forberede seg på fremtiden. Hvem som helst kan bli ufør, og om du er alene om økonomien eller ikke er sikker på om eventuell uføretrygd vil være nok for deg, vil det være lurt å vurdere en slik forsikring.
For å sette dette i perspektiv har antallet unge som blir uføre, steget i Norge de siste årene. Det er den aldersgruppen som vil tape mest om de blir uføre, og da spesielt om de ikke har fått vært i aktivt arbeid ennå. Med dette i bakhodet er det også verdt å nevne at unge generelt sett er den friskeste aldersgruppen, og at det er billigere å tegne forsikringen når man er frisk. Om man er syk, må man ofte betale mer, enten det gjelder kreft eller psykiske lidelser, så det gjelder å ikke vente til plagene starter.
Som vi har sett gjennom denne artikkelen, kan uføreforsikring være et gunstig valg for en usikker fremtid, uansett om man velger uførekapital eller uførepensjon. Med en slik forsikring er man beskyttet om det skulle skje noe, enten det er for en kortere periode eller frem til pensjonsalder.
Ønsker du pristilbud på uføreforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
