Vil du vite mer om pensjonsforsikring? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva pensjonsforsikring koster, hvorfor det kan lønne seg på sikt, hvilke alternativer du har å velge mellom, og mye mer. Visste du at utbetalingen fra pensjonsforsikringen kommer i tillegg til utbetalingen fra folketrygden? Er du klar over at du burde spare til egen pensjon dersom du er selvstendig næringsdrivende? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!
Ønsker du pristilbud på pensjonsforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
Pensjonsforsikring er et begrep det er knyttet mye forvirring til. Er det det samme som pensjonssparing? Hva med livsforsikring? Uføreforsikring? Trenger man alle sammen?
Pensjonsforsikring kan være individuell eller kollektiv, og er en såkalt spareforsikring. Det vil si at det du betaler inn i forsikringspremie settes i et pensjonsfond, og står der og samler renter frem til du når pensjonsalder. Deretter vil du få utbetalt et månedlig beløp, der størrelsen avhenger av hvor mye du har betalt inn, og hvor mange år du har valgt å få utbetalt pensjonen. Dette i motsetning til kapitalforsikringer, som sikrer deg utbetalingen av et engangsbeløp.
Pensjonsforsikringen kan videre omfatte både alderspensjon, etterlattepensjon, barnepensjon, uførepensjon, og rett til premiefritak dersom du ender opp som arbeidsufør. Når banker og forsikringsselskaper snakker om individuell eller kollektiv pensjonssparing, snakker de altså i realiteten om en eller annen form for pensjonsforsikring: Du betaler inn et fast årlig beløp, slik at du er sikret fremtidige utbetalinger når du ikke lenger er i stand til å jobbe.
Alle arbeidsgivere i Norge er forpliktet å betale deler av lønnsutbetalingene som trygdeavgift til folketrygden. Det innebærer at en viss prosentandel av lønnen din går med til trygdepremie, slik at du er sikret pensjon når du er ferdig i arbeidslivet. Siden det trekkes en fast prosent uavhengig av lønnen, vil det si at du vil få en høyere pensjonsutbetaling jo høyere lønnen din har vært. I tillegg er det også lovbestemt at alle arbeidsgivere skal tilby en kollektiv tjenestepensjonsordning som skal være tilgjengelig for alle ansatte.
Som kommunal eller statlig ansatt opparbeider du deg også rett til offentlig tjenestepensjon, som sammen med folketrygden skal utgjøre omtrent 66 prosent av sluttlønnen din.
Når det gjelder kollektive tjenestepensjonsordninger, har arbeidsgivere tre alternativer å velge mellom:
Ytelsesbasert tjenestepensjon (YPT). En fast prosentsats av lønnen betales inn til et premiefond. Utbetalingen av månedlige pensjonsbeløp er livsvarig, og kommer i tillegg til folketrygden. Dette har hittil vært den mest utbredte formen for kollektiv pensjonssparing i privat sektor.
Innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP). Et avtalt premiebeløp (som regel en prosentsats av lønnen) betales inn og investeres for økt avkastning. Utbetalingen kommer i tillegg til folketrygden, og utbetales i 10 - 15 år etter pensjonsalder.
Hybridpensjon. En kombinasjon av YTP og ITP. Sparingen er i form av innskuddspensjon, og utbetalingene kan være livsvarig. Dette er en relativt ny pensjonsordning som kom i 2014.
Når vi snakker om individuell pensjonsforsikring eller pensjonssparing, er det snakk om en pensjonsordning som kommer i tillegg til både folketrygden og arbeidsgivers obligatoriske tjenestepensjon.
Det kan være flere grunner til at individuell pensjonsforsikring kan være aktuelt for deg. Det kan være at du ikke er omfattet av en tjenestepensjonsordning fordi du er selvstendig næringsdrivende, eller at pensjonsordningen til arbeidsgiveren din kun oppfyller minimumskravene til obligatorisk tjenestepensjon. Individuelle pensjonsforsikringer kan også ha en utvidet dekning som du ikke nødvendigvis får gjennom obligatorisk tjenestepensjon, for eksempel uføredekning eller innskuddsfritak.
Hvor mye du betaler for individuell eller kollektiv pensjonsforsikring, vil være ulikt fra person til person, og være avhengig av blant annet lønnen din, hvor lenge du planlegger å stå i jobb(en), hvor mange utbetalinger du vil ha når du blir pensjonist, og hvor store du vil at disse utbetalingene skal være.
Som tidligere nevnt betaler alle arbeidsgivere trygdeavgift av lønnsutgiftene sine, som bidrar til å finansiere folketrygden og din fremtidige pensjon. I tillegg må alle arbeidsgivere opprette en såkalt obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte, som tilsvarer minimum 2 prosent av arbeidstakers lønn mellom 1 G og 12 G. "G" viser her til folketrygdens grunnbeløp, og dette benyttes som grunnlag for å beregne flere av ytelsene som følger av folketrygdloven.
Hva angår individuell pensjonsforsikring, kalles dette gjerne for individuell pensjonssparing eller IPS. Du kan spare maksimalt 40.000 kroner i året, og pengene er bundet frem til du er 62 år. Innskuddet ditt vil gi deg fradrag på skatten med en sats på 22 prosent, og avkastningen er ikke skattepliktig så lenge pengene står i fond.
Som selvstendig næringsdrivende har du ytterligere ett alternativ for individuell pensjonssparing, og det er innskuddspensjon for selvstendig næringsdrivende. På grunn av skattereglene anbefales denne spareformen kun for de som tjener over 7,1 G, og du kan spare maksimalt 7 prosent av personinntekten din mellom 1 G og 12 G. Dersom du har lavere inntekt, burde du heller benytte deg av IPS.
Det finnes en god del forkortelser og begreper knyttet til pensjon som gjør at det er lett å føle seg overveldet, og mange velger å stikke hodet i sanden og bare krysse fingrene for at det ordner seg av seg selv. Sikkerhetsnettet vi har i Norge, er riktignok et av verdens beste, men det vil ikke si at du ikke burde ta ansvar for din egen pensjon. Det kan du få mye igjen for i siste fase av livet. Her har vi derfor samlet og forklart de mest sentrale begrepene du kommer til å støte på når du leser deg opp på pensjonsforsikring:
Pensjonskapitalbevis er en dokumentasjon eller bekreftelse på pensjonen du har opparbeidet deg hos tidligere arbeidsgivere med innskuddsbasert pensjonsordning.
Folketrygden er den offentlige trygdeordningen for alle som bor eller jobber i Norge.
Garantipensjon er et annet ord for minstepensjon, og garanterer minste alderspensjon dersom du har lav eller ingen inntekt som går til inntektspensjon.
Inntektspensjon er pensjon fra folketrygden, der størrelsen er avhengig av hvor mye du har hatt i lønn.
Innskuddspensjon innebærer at man betaler årlige innskudd som settes på en egen sparekonto, der de skal stå og godgjøre seg frem til du når pensjonsalder.
Alderspensjon er pensjonen som utbetales når du har nådd en viss alder, enten det er snakk om folketrygden, tjenestepensjon eller fra privat pensjonssparing.
Avtalefestet pensjon (offentlig sektor) er en tidligpensjon som utbetales mellom 62 og 67 år til de ansatte som omfattes av ordningen.
Avtalefestet pensjon (privat sektor) er en ekstrapensjon i bestemte bedrifter som er med i AFP-ordningen, og innebærer en livsvarig utbetaling til de ansatte som omfattes av ordningen.
Barnepensjon er oppspart pensjon som utbetales til gjenlevende barn dersom forsørgeren dør.
Etterlattepensjon utbetales ved dødsfall, til registrert partner, ektefelle eller barn.
Delpensjon innebærer at deler av pensjonen utbetales grunnet delvis uførhet eller delvis uttak av alderspensjon.
Innskuddsfritak er en form for forsikringsdekning for innskuddspensjon, som innebærer at den ansatte er sikret innbetaling av årlige innskudd frem til pensjonsalder dersom vedkommende blir 20 prosent ufør, eller mer.
Spareprofil eller risikoprofil er et begrep som brukes innen finans, og viser til hvilken risiko man er villig til å ta med investeringene sine Som regel kan man velge mellom høy, moderat og lav risiko, der det først og fremst er andelen aksjefond i forhold til rentefond i profilen som vil være avgjørende.
IPA står for Individuell Pensjonsavtale, og var en pensjonsordning som ble avviklet i 2006.
IPS står for Individuell Pensjonssparing, og erstatter IPA som individuell pensjonsforsikring.
Levealdersjustering vil si at alderspensjonen justeres etter forventet levealder hos et gitt årskull.
Dersom du ikke er en del av en kollektiv pensjonsforsikring, eller du kjenner at du har behov for å supplere ytelsene fra den kollektive pensjonsordningen til arbeidsgiveren din, kan du vurdere å tegne individuell pensjonsforsikring. Dette gjelder spesielt dersom du er selvstendig næringsdrivende, da det innebærer at du bare har rett på garantipensjon eller minstepensjon fra folketrygden.
Mange av oss har også en tendens til å tenke at vi kommer til å bruke mindre penger enn før når vi blir gamle. Kanskje har du en eiendom du tenker at du kan selge når den tid kommer, eller du ser for deg at forbruket ditt uansett kommer til å gå ned. Sannheten er at vi som regel er ganske spreke når vi tipper 60, og det er slettes ikke uvanlig å ha et ønske om å reise og kose seg når man endelig har tiden til rådighet. Men dette koster penger. Husk at pensjonen din i utgangspunktet bare utgjør litt over halvparten av det du tjener nå, er det noe du kan leve av?
Pensjonen fra folketrygden og pensjonen du tjener opp gjennom jobben, skal totalt sett utgjøre omtrent 50 - 70 prosent av lønnen du har når du går av med pensjon.
Størrelsen på utbetalingene dersom du har ytelsesbasert tjenestepensjon, vil avhenge av følgende faktorer:
Med ytelsespensjon kan du også ha ubegrenset med arbeidsinntekt ved siden av, uten at dette påvirker pensjonsutbetalingene dine.
Dersom du har hybridpensjon eller innskuddsbasert tjenestepensjon, uavhengig av om det er snakk om en kollektiv eller individuell forsikringsavtale, vil størrelsen på utbetalingene være avhengig av følgende faktorer:
Som nevnt innledningsvis vil en pensjonsforsikring kunne omfatte både alderspensjon, etterlattepensjon, barnepensjon, uførepensjon, og rett til premiefritak dersom du ender opp som arbeidsufør. Det er imidlertid ikke gitt at pensjonsforsikringen til arbeidsgiveren din har denne dekningen, og da kan det fort lønne seg med en individuell pensjonsforsikring som har et større dekningsområde.
Alderspensjon er ytelsen som betales fra en viss alder, som regel starter denne utbetalingen mellom 62 - 68 år. Her vil det foreligge ulike aldersgrenser for de ulike avtalene.
Etterlattepensjon og barnepensjon utbetales til de etterlatte dersom du dør før du når pensjonsalder, eller før pensjonen din er ferdig utbetalt. Her vil det kunne variere hvor store beløp som utbetales, og hvor lenge de kan utbetales.
Uførepensjon gir rett til månedlige utbetalinger dersom du har sykefravær utover ett år.
Premiefritak eller innskuddsfritak innebærer at forsikringsselskapet fortsetter å betale innskuddene eller premien, selv om du som ansatt blir arbeidsufør og arbeidsgiver slutter å spare til din pensjon.
Dersom du sparer i IPS, får du skattefordel i form av utsatt skatt på 22 prosent av det du sparer. Det vil si at du heller ikke betaler formuesskatt på beløpet, og det er heller ikke skatt på avkastningen du opparbeider deg underveis. Hvis du sparer det maksimale sparebeløpet på 40.000 kroner i året i IPS, innebærer det 8.800 kroner i utsatt skatt.
Det vil ikke si at pensjonen din er skattefri, du kommer til å trekkes for skatt når pensjonsutbetalingen starter. Fordelen med utsatt skatt er at du kan investere beløpet du sparer på nytt, og få ytterligere økt avkastning over tid.
Dersom du nå har rukket å bli litt stresset over at du ikke har noen anelse om hvor mye du har tjent opp i pensjon, eller hvordan du går frem for å finne disse beløpene, kan du trøste deg med at det gjelder de aller fleste av oss. Over halvparten av alle nordmenn har rett og slett ikke peiling på hvor mye de har i pensjonskassa. Heldigvis er det flere måter å undersøke din egen pensjonsopptjening på slik at du slipper å leve i usikkerhet og kan planlegge din egen pensjonstid.
Din Pensjon er en nettjeneste som leveres av NAV. Her får du først og fremst oversikt over opptjeningen din i folketrygden, AFP dersom det er aktuelt, og opptjent tjenestepensjon fra de største offentlige og private leverandørene.
Norsk Pensjon er en ikke-kommersiell pensjonsportal der hensikten er å gi deg som forbruker en samlet oversikt over ulike pensjonsordninger du er en del av. De samarbeider med blant annet NAV, og er stiftet av syv livsforsikringsselskaper.
Pensjonskalkulatorer kan du finne både på hjemmesiden til NAV, og hos store banker som KLP, DNB og Storebrand. Disse vil inkludere tall fra folketrygden, i tillegg til alle arbeidsplasser du har hatt i privat sektor.
Pensjonskonto ble for alvor aktualisert i 2021, da alle som hadde innskuddspensjon via sin arbeidsgiver automatisk ble tildelt en pensjonskonto. Hensikten var å samle innskuddspensjon og eventuelle pensjonskapitalbevis på ett sted, slik at du som forbruker lettere kan få oversikt over egen pensjon.
Med disse verktøyene kan du ikke bare undersøke hvor mye du har opptjent i pensjon hittil, du kan også gjøre beregninger frem i tid og ta informerte valg om hvor du ønsker at pensjonen din skal plasseres. Selv om du tenker at du har god tid og mange år i arbeidslivet, er det nå du legger grunnlaget for en god pensjonisttilværelse. Valgene du gjør i dag kan ha enormt stor betydning lengre frem i tid, og jo tidligere du kommer i gang, jo større vil avkastningen din kunne bli.
Ønsker du pristilbud på pensjonsforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
