Vil du vite mer om betalingsforsikring? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om betalingsforsikring, derunder alt om dekning, pris, betingelser og mye mer. Visste du at man kan kjøpe betalingsforsikring for både forbrukslån, pantelån og kredittkort? Er du klar over at en betalingsforsikring dekker nedbetaling av lån ved sykemelding eller permittering? Følg våre råd og unngå de vanligste feilene!

Ønsker du pristilbud på betalingsforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.

Hva er betalingsforsikring

Betalingsforsikring er en forsikring som skal dekke renter og avdrag på lån dersom innehaver blir sykemeldt, ufør, permittert eller arbeidsledig. Man kan også tegne en betalingsforsikring som inkluderer innfrielse av lån ved dødsfall. Betalingsforsikring blir vanligvis tilbudt i forbindelse med opptak av lån eller utstedelse av kredittkort, og er knyttet opp mot et spesifikt lån eller kundeforhold. Man har derfor både lån og betalingsforsikring registrert samme sted, og termingebyr og forsikringspremie blir gjerne fakturert sammen. Det kan være greit å vite at betalingsforsikring og låneforsikring har mange fellestrekk, og disse begrepene brukes ofte om hverandre. 

Vilkår og betingelser for betalingsforsikringer varierer, men innebærer som regel følgende:

Forsikringen dekker nedbetaling av gjeld med inntil et visst beløp i måneden, i et begrenset antall måneder per skadehendelse, maksimalt et spesifisert antall måneder totalt i løpet av forsikringstiden, dersom:

• man blir ufrivillig arbeidsledig eller permittert.  
• man blir midlertidig arbeidsufør eller sykmeldt.

Hvis man blir rammet av kritisk sykdom eller dør, er det vanlig at lånet innfris i sin helhet. Dette vil komme arvinger til gode, da de dermed slipper å overta gjelden til den avdøde. 

Mange som utsteder lån og kredittkort tilbyr også betalingsforsikring, og grunnpremissene for en slik forsikring er ganske lik hos de ulike tilbyderne. Det finnes imidlertid variasjoner i betingelser og vilkår, og det er viktig å lese grundig gjennom disse før man inngår en avtale. Dersom man vet at man ønsker en betalingsforsikring kan det være lurt å undersøke vilkår og betingelser for både lån og forsikring, og sammenligne flere tilbud, før man bestemmer seg.

Pris

Man har som regel lån og betalingsforsikring hos samme tilbyder, og terminbeløp og forsikring faktureres derfor sammen.

Prisen for en betalingsforsikring oppgis i prosent, og presenteres enten som:

• Prosentandel av terminbeløpet. Per 2021 koster en betalingsforsikring vanligvis mellom 5-10 prosent av terminbeløpet på lånet. Har man lånt 10.000 kroner, og betaler 1.000 kroner per termin, vil man med en betalingsforsikring på 7% betale 1.070 kroner per termin. Totalprisen for forsikringen vil i dette eksemplet være 700 kroner. 
• Prosentandel av utestående saldo på tidspunktet avtalen inngås. Med en sats på 0,4% og en utestående saldo på 10.000 kroner vil den månedlige forsikringspremien bli 40 kroner. Betaler man 1.000 kroner per termin, vil totalprisen for forsikringen bli 400 kroner. Betaler man 5.000 kroner per termin, vil totalprisen for forsikringen bli 80 kroner. 
• Prosentandel av utestående saldo ved utgangen av forrige termin. Har man en sats på 0,4% og en utestående saldo på 10.000 kroner, og betaler ned 1.000 kroner i måneden, vil det første månedlige terminbeløpet bli 1.040 kroner. Deretter vil man ha 9.000 kroner utestående, og det andre månedlige terminbeløpet vil være 1.036 kroner. Prisen for forsikring vil reduseres samtidig som utestående saldo reduseres, og totalprisen for forsikringen vil i dette tilfellet bli 220 kroner. 

Totalprisen for en betalingsforsikring vil være avhengig av hvilken sats tilbyderen opererer med, samt hvor mye man har i utestående saldo. Vær imidlertid oppmerksom på at de fleste lån også har renter og andre gebyrer, så regnestykket for å regne ut totalprisen for selve lånet vil være mer komplisert enn disse eksemplene. 

Sentrale begreper

Nedenfor følger en liten liste over noen begreper man kan støte på når man leser om betalingsforsikringer: 

Terminbeløp er beløpet man nedbetaler på lånet, og består av renter, avdrag og gebyrer. En termin er vanligvis hver måned, men man kan også ha kvartalsvise, halvårlige eller årlige terminer. Det tilfaller ofte diverse administrasjonsgebyr per innbetaling, så det lønner seg ofte å ha lengre terminer, dersom man har mulighet til det. 

Forsikringspremie er beløpet man forplikter seg til å betale for en forsikring.

Karenstid er tidsperioden mellom man undertegner en avtale og før forsikringsselskapets ansvar inntrer. Karenstid skal motvirke at folk kjøper en forsikring som dekker forhold de allerede er kjent med.

Pantelån er lån mot pant i eiendeler, som bolig, bil, båt eller lignende. Pantelån refereres ofte til som  lån med sikkerhet, og innebærer at långiver kan selge eiendelen for å sikre at de får tilbakebetalt pengene dersom man ikke nedbetaler lånet slik man har avtalt. 

Forbrukslån er lån der det ikke stilles krav om sikkerhet i form av pant i eiendeler. Bruk av kredittkort regnes som et forbrukslån. Forbrukslån anses som mer risikofylt for långiver enn lån med sikkerhet, og betingelsene er derfor mindre gunstig enn for pantelån, for eksempel i form av høye renter. 

Uteståendesaldo er det beløpet man ikke har betalt ned på lån eller gjeld. Hvis man har lånt 10.000 kroner og betalt inn 2.000 kroner ved termin, er utestående saldo 8.000 kroner.

Hvorfor betalingsforsikring

Hovedformålet med en betalingsforsikring er å tilby økonomisk trygghet for den som ønsker å ta opp et lån. Skulle man havne i en situasjon der man mister eller får redusert inntekt vil en betalingsforsikring hjelpe med å betjene lån og/eller gjeld, og man kan opprettholde en forutsigbar privatøkonomi selv om man står utenfor arbeidslivet.

Fordeler med betalingsforsikring:

• Økonomisk trygghet dersom man plutselig står med redusert eller ingen inntekt
• Kan i noen tilfeller være helt avgjørende for å klare å betjene lån og/eller gjeld. 

Det generelle konseptet for betalingsforsikring er fornuftig; man betaler litt ekstra hver måned for å få økonomisk avlastning dersom det verste skulle skje en gang i fremtiden. Tenker man nærmere over hva en betalingsforsikring innebærer kan det derimot virke mindre fordelaktig:

• Utestående saldo på forbrukslån og kredittkort betales ofte raskt tilbake. Det er derfor liten sjanse for at man skal ha fått endrede forutsetninger for å betale for seg i løpet av nedbetalingstiden.
• Dersom lånet skal betales tilbake over lang tid vil totalprisen for en betalingsforsikring bli høy. Dette er penger man kan bruke på å betale renter og avdrag på lånet. Totalprisen for lånet vil dermed bli lavere, ikke bare fordi man fjerner betaling for forsikring, men rentene vil også bli lavere fordi man betaler ned lånet raskere. 
• I Norge finnes det mange gode trygdeordninger som støtter personer som havner utenfor arbeidslivet. Blir man arbeidsledig får man dagpenger, og ved sykdom får man sykelønn. Det er sjelden slik at man blir stående helt uten inntekt dersom man ufrivillig trer ut av arbeidslivet. 
• Vilkår og betingelser for betalingsforsikringer kan være veldig begrensende. Man må være nøye med å undersøke hvilke situasjoner som utløser erstatning, og hvor mye man faktisk får utbetalt. Må man være 100% permittert for å få erstatning? Hvor lenge får man erstatning per tilfelle? 
• Det finnes flere andre typer forsikring som tilbyr mye av det samme som en betalingsforsikring, som for eksempel livsforsikring eller uføreforsikring. Fordelene med disse forsikringene er at de ikke nødvendigvis er knyttet opp mot et spesifikt lån, og man vil derfor ha mer fleksibilitet ved erstatningsutbetaling.  Mange har kanskje en form for erstatning ved tapt arbeid inkludert i andre forsikringer, for eksempel forsikring via arbeidsgiver. Vær oppmerksom på at man bare har krav på en erstatningsutbetaling selv om man har dobbel forsikring. 

Har man god oversikt over egen økonomi, og en stabil jobbsituasjon, vil en betalingsforsikring i mange tilfeller være overflødig. Det er imidlertid noen situasjoner der en betalingsforsikring kan være et godt alternativ.

For eksempel dersom man:

• er usikker på sin egen økonomi. Hvis man grubler mye på hvordan man skal få råd til å betale lån og/eller gjeld dersom man mister jobben, kan en god betalingsforsikring forhåpentligvis roe bekymringene.
• har bonus- eller provisjonbasert lønn, eller på andre måter får lønn utover det som er kontraktsfestet fastlønn. I et slikt tilfelle vil sykelønn eller dagpenger ikke nødvendigvis være representativt for den faktiske lønnen man har hatt, og det kan være lurt å ta dette med i betraktningen når man planlegger egen økonomi.
• har forbrukslån som ikke er knyttet til salgbare verdier. Hvis man ikke kan utløse verdier ved salg av eiendom eller gjenstander kan det være lurt å ha en plan B for nedbetaling av lån og/eller gjeld dersom noe uforutsett skulle skje.

Dekning

Betalingsforsikring tilbys som regel i sammenheng med opptak av lån eller kreditt, og det er derfor vanlig at man har lån og forsikring hos samme tilbyder. De aller fleste betalingsforsikringer er knyttet opp mot et spesifikt lån.

Som nevnt innledningsvis kan de fleste betalingsforsikringer defineres slik: 

Forsikringen dekker nedbetaling av gjeld med inntil et visst beløp i måneden, i et begrenset antall måneder per skadehendelse, maksimalt et spesifisert antall måneder totalt i løpet av forsikringstiden. 

Det er gjerne følgende situasjoner som utløser erstatningsutbetaling:

• Ufrivillig arbeidsledighet eller permittering. Det må være helt ukjente og upersonlige årsaker til at man blir oppsagt. Noen krever at man skal være 100% permittert eller arbeidsledig før man kan kreve erstatning.  
• Midlertidig arbeidsuførhet eller sykmelding. Det må være uforutsett sykdom eller skade, og det kan ikke være selvpåført ved for eksempel risikofylt atferd. 

Søkeprosessen for en betalingsforsikring er ikke spesielt komplisert. Dette henger sammen med at man allerede har oppfylt kravene for å kunne ta opp lån, og man har i den forbindelse dokumentert mange viktige faktorer knyttet til blant annet arbeid og inntekt.

Kravene for å få betalingsforsikring kan variere, men vanligvis må følgende forutsetninger være oppfylt:

• Man må være over 18 år. De fleste tilbydere har også en maksalder som gjerne ligger rundt 60+ år.  
• Man må du ha fast bosted i Norge og være medlem av norsk folketrygd.
• Man må ha vært fast ansatt eller selvstendig næringsdrivende sammenhengende i en viss periode før avtalen inngås. Noen tilbyr også betalingsforsikring for studenter.
• Man kan ikke motta sykepenger, dagpenger, uføretrygd eller lignende når avtalen inngås.
• Man må være fullt arbeidsdyktig og ikke ha vært sykmeldt i lengre perioder, i tiden frem til avtalen inngås.
• Man kan ikke ha mottatt varsel om oppsigelse eller permittering, eller på annen måte være kjent med at arbeidsledighet er nært forestående.
• Man kan ikke ha sykdom eller skader som kan medføre arbeidsuførhet eller sykehusinnleggelse.

Gode råd

For å vite om man skal skaffe betalingsforsikring eller ikke, er det lurt å undersøke hva som tilbys. Det viktigste man må vite er totalpris, vilkår og betingelser. Når man skal undersøke eller sammenligne forskjellige forsikringer, kan man starte med å finne svar på følgende spørsmål:

• Hvor mye koster forsikringen per måned og totalt? Jo lavere prosentsats, desto lavere pris for forsikringen. Det er viktig å huske at dersom man skal forsikre et stort beløp vil små forskjeller i prosentsatsen utgjøre en stor forskjell. Hvis man syns satsen er urimelig er det selvfølgelig mulig å prøve å forhandle seg frem til en bedre sats. Har du betalt terminbeløp til avtalt tid i lang tid, kan det hende banken eller forsikringsselskapet er villige til å gi deg en bedre avtale. 
• Hvordan er vilkårene for oppsigelse? Finn ut hva som må gjøres for å si opp avtalen, og hvor lang oppsigelsestid det er. Når lånet nærmer seg nedbetalt kan det ofte være aktuelt å si opp avtalen. Det samme gjelder dersom man finner ut at man ikke lenger har behov for en betalingsforsikring.  
• Er det karenstid mellom avtaleinngåelse og før forsikringen trer i kraft? Noen opererer med 90 dager karenstid, i tillegg er det vanlig at man ikke får erstatning de første 30 dagene utenfor arbeidslivet. I et slikt tilfelle har man 4 måneder der man betaler for forsikringen, men ikke har krav på erstatning. 
• Hvor lenge må man ha midlertidig tapt eller redusert inntekt før man får utbetalt erstatning? Mange betalingsforsikringer betaler ikke erstatning før man har stått minst 30 dager uten arbeid. 
• Hvor stor del av nedbetalingen av gjeld/lån dekker forsikringen? Ikke alle betalingsforsikringer dekker 100% av nedbetaling eller lån, og mange opererer med en maksgrense både for terminbeløp og totalsum. 
• Hvor mange måneder får man utbetalt erstatning ved midlertidig tapt eller redusert inntekt? De fleste forsikringer har en maksperiode for utbetaling av erstatning både per skadetilfelle og totalt.

Ønsker du pristilbud på betalingsforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.