Lurer du på hva pensjonsforsikring koster? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen på pensjonsforsikring, inkludert hvilke ulike typer pensjon man kan tegne, hvilke faktorer som avgjør hvor mye du får utbetalt, hvordan du sparer mest mulig penger og mye mer. Les vår guide, så unngår du å betale for mye!
Ønsker du pristilbud på pensjonsforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.
Pensjonsforsikring er en form for spareforsikring. Det betyr at du setter inn penger i et pensjonsfond og samler opp renter, for så å få utbetalt månedlige beløp fra dagen du pensjonerer deg. Størrelsen på utbetalingene avhenger av størrelsen på innskuddene dine, samt hvor lenge du velger å få utbetalt pensjon. Denne typen spareforsikring skiller seg derfor fra andre typer forsikring ved at du ikke betaler en pris for forsikringen, men innskudd som du får tilbake på et senere tidspunkt i livet. Størrelsen på innskuddene avhenger av lønnen din og/eller hvor mye du har anledning til å spare, og varierer derfor i hvert enkelt tilfelle. I tillegg vil innskuddene avhenge av hvor lenge du jobber, hvor mange utbetalinger du ønsker og hvor store utbetalinger du trenger.
Pensjonssparing skjer gjennom folketrygden eller obligatorisk tjenestepensjon som organiseres via arbeidsgiver, og eventuelt gjennom individuell pensjonsforsikring for de som ønsker det. Arbeidsgivere i Norge må betale en prosentandel av lønnen din som trygdeavgift til folketrygden. Det trekkes en fast prosent, noe som innebærer at pensjonsutbetalingene avhenger av lønnen din. Jo høyere lønn, desto høyere pensjonsutbetaling.
Det er også obligatorisk for arbeidsgivere å opprette tjenestepensjon for deres ansatte. Obligatorisk tjenestepensjon kommer i tillegg til det som betales som trygdeavgift til folketrygden. Gjennom ordningen må bedriften betales minst 2 prosent innskudd av de ansattes lønn som mellom 1G og 12G. G brukes til å beregne ytelser gjennom folketrygdloven og viser til folketrygdens grunnbeløp. Det er også mulig å avtale høyere innskuddsprosent, forutsatt at den er innen rammene som er fastsatt i pensjonslovene.
Foruten de kollektive pensjonsordningene velger noen også å skaffe seg en individuell pensjonsforsikring som kommer i tillegg til både pensjonssparing via folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon. Med denne typen pensjonsforsikring kan du spare opptil 40.000 kroner i året. Pengene blir først tilgjengelig for deg når du fyller 62 år. Med individuell pensjonsforsikring får du dessuten et skattefradrag på innskudd med 22 prosent sats og avkastningen skal ikke skattes av så lenge den står i fond.
Størrelsen på utbetalingene avhenger av flere faktorer. Først og fremst er det viktig å vite at arbeidsgivere har tre ulike alternativer å velge mellom når det kommer til obligatorisk tjenestepensjon. Dette er de ulike variantene:
Ytelsespensjon: Denne ordningen varer livet ut, og det er forhåndsbestemt at utbetalingen skal utgjøre en viss andel av sluttlønnen til de ansatte. Derfor kan man på forhånd vite nokså nøyaktig hva man får utbetalt som pensjonist. Ulike regler gjelder for de som er født før og etter 1963. De som er født før og som er med i denne ordningen, er sikret en viss prosentandel av sluttlønnen, mens for de som er født etter 1963, vil pensjonen være basert på en beholdning man tjener opp i yrkeslivet, og ikke sluttlønnen. Det er også noen forskjeller mellom det offentlige og det private. Som ansatt i det offentlige, på enten kommunalt eller statlig nivå, er du ikke garantert at tjenestepensjonen fyller ut manglende opptjening i folketrygden. Størrelsen på utbetalingene til de som har ytelsespensjon, vil avhenge av hvor lenge du har vært med i pensjonsordningen, hvor mye du har hatt i lønn før du pensjonerer deg, hvor høy prosentandel av lønnen ytelsen er satt til, og hvor gammel du er når du går av med pensjon.
Innskuddspensjon: Med denne ordningen vil bedriften sette inn et beløp på en pensjonskonto for deg. Disse investeres deretter i et fond. Sparebeløpet skal være mellom 2 og 7 prosent av lønna mellom 1 og 12 G. Med denne ordningen vil størrelsen på utbetalingene avhenge av hvor mye som er betalt inn for deg, avkastningen på pengene, hvor lenge du har jobbet, og hvor høy lønn du har hatt. Innskuddspensjon utbetales i 10 til 15 år etter at du har pensjonert deg og kommer i tillegg til folketrygden.
Hybridpensjon: Denne ordningen kom først i 2014 og er per definisjon en slags blanding av de to førstnevnte. Sparingen foregår på samme måte som med innskuddspensjon, men utbetalingene kan vare livet ut. Også her vil størrelsen på utbetalingene avhenge av hvor mye som er betalt inn og avkastning.
Pensjonsforsikringer kan omfatte ulike dekninger tilpasset ulike tilfeller. Før du velger å skaffe deg en individuell pensjonsforsikring, bør du undersøke hva som dekkes under arbeidsgivers pensjonsforsikring. Både kollektive og individuelle pensjonsforsikringer kan omfatte alderspensjon, barnepensjon, etterlattepensjon, uførepensjon eller rett til premiefritak ved arbeidsuførhet.
Alderspensjon: Alderspensjon er ytelsen som utbetales fra en bestemt alder. Den kan vare livet ut eller være begrenset til et visst antall år. Folketrygden er den viktigste ordningen for alderspensjon i Norge.
Barnepensjon: Med denne dekningen får barn under 18 år utbetalt barnepensjon hvis en eller begge foreldre går bort.
Etterlattepensjon: Med etterlattepensjon betales pensjon til gjenlevende ektefeller, partnere eller samboere dersom den forsikrede avgår ved døden.
Uførepensjon: Uførepensjon utbetales i form av månedlige beløp i tilfelle du blir arbeidsufør, for eksempel for deg som går på uføretrygd. Arbeidsuførheten kan være hel eller delvis, og må være av en viss varighet. Uførepensjon kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, og utbetalinger avhenger av uføregrad.
Premiefritak ved arbeidsuførhet: Med denne dekningen vil forsikringsselskapet betale innskuddene dine dersom du blir arbeidsufør eller hvis arbeidsgiver slutter å spare til pensjonen din.
Pensjon opparbeides på ulike måter i offentlig og privat sektor. I privat sektor spares det minimum to prosent mellom 1 og 12G med obligatorisk tjenestepensjon, mens det i offentlig sektor spares med en grunnsats på 5,7 prosent. I det offentlige er det dessuten en tilleggssats på 18,1 prosent mellom 7,1 og 12G. Man kan spare mer i det private, men få arbeidsgivere benytter seg av den muligheten.
Pengene forvaltes også på ulik måte. I privat sektor vil pensjonen være eksponert for investeringer i aksjemarkedet, noe som innebærer at pensjonen vil vokse med innskudd og avkastning. I offentlig sektor samles beholdning og den blir deretter regulert med lønnsveksten i samfunnet. Det betyr at man ikke får avkastningen fra aksjemarkedet som i privat sektor, men til gjengjeld slipper man å bli utsatt for store svingninger.
En annen forskjell kan knyttes til utbetalingen av pensjonen i offentlig og privat sektor. Mens pensjon i offentlig sektor utbetales som en livsvarig ytelse, vil det for deg med innskuddspensjon i privat sektor bli spart opp en bestemt, avgrenset sum. I privat sektor betyr det at summen du har spart opp, fordeles på et bestemt antall år. Hvis du lever lenger enn perioden utbetalingene er beregnet for, vil du i prinsippet ha mindre å rutte med i løpet av de siste årene av livet. Hvis det derimot er mer penger igjen når du dør, vil dette gå til arvinger eller boet.
Velger du individuell pensjonssparing, kan du dra nytte av skattefordeler. De relativt nye reglene for individuell pensjonssparing tilsier at du får et skattefradrag på 22 prosent av det maksimale sparebeløpet på 40.000 kroner (opptil 8.800 kroner). Du trenger ikke å betale formueskatt på disse pengene og du slipper dessuten å betale skatt på avkastning mens du sparer. Pengene du sparer med individuell pensjonssparing, står låst frem til du fyller 62 år, og deretter beskattes pengene som vanlig inntekt når de tas ut av konto.
Hvis du jobber i privat sektor og har innskuddspensjon via arbeidsgiveren din, kan du selv velge spareprofil. Det er vanlig å spare med 50 prosent i aksjer og 50 prosent renter i jobbpensjon. Hvis du er ung, kan du imidlertid spare mer i det lange løp ved å ha mellom 80 og 100 prosent i aksjer, slik at du får høyere avkastning og til slutt høyere pensjon. Etter hvert som man blir eldre, er det vanlig å trappe ned aksjeandelen. I alle tilfeller vil det lønne seg å begynne sparingen til pensjon så tidlig som mulig. Da får du størst utbytte av rentes-rente-effekten. Jo lenger pengene dine gir avkastning, desto mer vil du få utbetalt til slutt.
Individuell pensjonsforsikring er særlig aktuelt for de som ikke er en del av en kollektiv pensjonsforsikring gjennom arbeidsgiver. Spesielt gjelder dette selvstendig næringsdrivende. Disse har i utgangspunktet kun rett på minstepensjon og garantipensjon fra folketrygden. Du kan betale inn inntil 7 prosent av inntekten mellom 1 og 12 G, men det er mest lønnsomt for de selvstendig næringsdrivende med lønn som overstiger 7,1 G (rundt 720.000 kroner). Hvis du har lavere lønn enn dette, vil du redusere lønnsgrunnlaget som benyttes i folketrygden slik at du får lavere pensjonsopptjening fra folketrygden. I slike tilfeller vil individuell pensjonssparing være et særlig godt alternativ, da du vil få fradrag på vanlig inntekt samtidig som du unngår å redusere grunnlaget for pensjonssparing i folketrygden.
For mange vil pensjon via folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon være tilstrekkelig. Dersom du har en eiendom du skal selge eller hvis du bare forventer lavere forbruk når du blir eldre, trenger du muligens ikke å spare til pensjon utover dette. Behovet for å spare avhenger imidlertid av din individuelle situasjon og kan variere stort mellom hvert enkelt tilfelle.
