Lurer du på hva en betalingsforsikring koster? Ønsker du en forsikring som kan hjelpe deg å betale ned lån dersom du skulle bli arbeidsledig, sykemeldt eller av andre grunner mister din faste inntekt? Vi forteller deg alt du trenger å vite om prisen for en betalingsforsikring, inkludert hva det er, hva den dekker, ulike alternativer, og hvordan du kan sikre familieøkonomien på best mulig måte. Les vår guide, så unngår du å betale for mye! 

Ønsker du pristilbud på betalingsforsikring kan du klikke deg videre rett nedenfor, så setter vi deg i kontakt med et forsikringsselskap som møter dine behov. Det tar kun ett minutt å komme i gang og det er helt uforpliktende.

Pris

Begrepet betalingsforsikring viser til en forsikringstjeneste som skal hjelpe innehaver å betale ned lån dersom man uforutsett mister inntektsgrunnlaget sitt. Tjenesten tilbys som regel i forbindelse med opptak av lån eller utstedelse av kredittkort, og er oftest knyttet opp mot et spesifikt lån eller kundeforhold. Prisen for en betalingsforsikring oppgis vanligvis i prosent, og totalprisen for en betalingsforsikring vil derfor være avhengig av hvilken sats tilbyderen opererer med, samt hvor mye man har i lån eller gjeld. Per 2022 ligger prisen for en betalingsforsikring på ca. 5 - 7% av utestående saldo, men man kan også finne atskillig dyrere alternativer, særlig når det kommer til forbrukslån uten sikkerhet i form av pant i eiendeler.

Prisfaktorer

Som nevnt oppgis prisen for en betalingsforsikring i prosent, men det er likevel flere ulike måter å ta betalt for denne tjenesten. Det kan derfor lønne seg å avklare både terminpris og totalpris før man inngår en avtale. Nedenfor følger en enkel oversikt over de vanligste måtene å fakturere for betalingsforsikring:

• Prosentandel av terminbeløpet. Dette innebærer at man betaler en fast sum hver termin, som inkluderer både nedbetaling av lån og forsikring. Dersom betalingsforsikringen koster 7% av terminbeløpet, og man har et terminbeløp på 1.000 kroner, vil man betale 1.070 kroner per termin, hvorav 70 kroner er for forsikringen.
• Prosentandel av utestående saldo på tidspunktet avtalen inngås. Dersom man har en sats på 0,4% og en utestående saldo på 10.000 kroner, vil den månedlige forsikringspremien bli 40 kroner. Betaler man 1.000 kroner per termin i nedbetaling av lånet, vil man bli fakturert 1.040 kroner når man legger til forsikringen.
• Prosentandel av utestående saldo ved utgangen av forrige termin. Denne betalingsmodellen gjør at man betaler mindre for forsikringen etter hvert som man betaler ned på lånet. Prisen for forsikring vil reduseres i takt med at utestående saldo reduseres. Dette kan virke som den mest fornuftige nedbetalingen fordi den potensielle erstatningsutbetalingen også reduseres etter hvert som man betaler ned på lånet. Det er imidlertid viktig å huske at totalprisen likevel kan bli høy dersom prosentsatsen er høy.

Typer og varianter

En betalingsforsikring er enkelt forklart en forsikring som dekker de månedlige lånekostnadene hvis man oppfyller kravene til erstatningsutbetaling. I noen tilfeller kan forsikringen også innfri lånet dersom man oppfyller kravene for dette.  

Det er vanlig at man har et gyldig erstatningskrav dersom man:

• Blir sykemeldt i mer enn 30 dager
• Blir ufrivillig arbeidsledig eller permittert i mer enn 30 dager
• Blir kritisk syk eller dør

Det er vanlig å få tilbud om betalingsforsikring i forbindelse med opptak av lån, og i mange tilfeller vil terminbeløp og forsikring faktureres sammen. Det er imidlertid ikke noe krav om at man må ha både lån og forsikring hos den samme tilbyderen. Selv om grunnprinsippet for betalingsforsikringer er enkelt, er det viktig å være klar over at vilkår og betingelser for betalingsforsikringer kan variere veldig. 

Før man inngår en avtale er det viktig å få svar på følgende spørsmål:

• Hvor mye koster forsikringen per måned og totalt?
• Hvordan er vilkårene for oppsigelse?
• Når trer avtalen i kraft?
• Hvor lenge må man ha midlertidig tapt eller redusert inntekt før man får utbetalt erstatning?
• Hvor stor del av nedbetalingen av gjeld/lån dekker forsikringen?
• Er det en makstid for utbetaling av erstatning?

Det er også greit å vite at det finnes flere forsikringsalternativer som tilbyr mye av det samme som en betalingsforsikring. I noen tilfeller kan de ulike benevnelsene benyttes om hverandre. Lånebeskyttelse, trygghetsforsikring, livsforsikring og arbeidsledighetsforsikring er eksempler på forsikringer som tilbyr økonomisk avlastning dersom man ufrivillig ender opp utenfor arbeidslivet.

Prisforskjeller

Som med andre forsikringer er det viktig å undersøke vilkår og betingelser før man inngår en avtale. I den grad det er mulig, er det også lurt å sammenligne ulike tilbud, for deretter å velge det beste alternativet. Siden betalingsforsikringer ofte er koblet opp mot et bestemt lån er det enkelt å kjøpe den forsikringen man får med lånet, men det er også mulig å skaffe en betalingsforsikring hos en annen tilbyder. Når det gjelder pris er det enkelt å få oversikt over det billigste alternativet. Jo lavere prosentsats, desto billigere blir forsikringen. Husk at dersom du har et høyt utestående beløp vil små forskjeller i prosentsatsen utgjøre store summer. 

På generelt grunnlag kan man også si at desto større risiko avtalen utgjør for tilbyder, desto høyere pris vil det være for forsikringen.

Det er gjerne to faktorer som kan drive prisen for betalingsforsikring opp:

• Hvis lånet i seg selv anses som risikofylt. Dette gjelder ofte forbrukslån hvor det ikke stilles krav om sikkerhet i form av pant i eiendeler. Bruk av kredittkort faller også inn under betegnelsen forbrukslån. Betingelsene knyttet til denne type lån er som regel mindre gunstig enn for pantelån, eksempelvis billån eller boliglån, hvor lånegiver har sikkerhet i salg av eiendeler.
• Hvis lånetaker regnes som en usikker betaler. Dette kan baseres på statistikk eller lånetakers betalingshistorikk og øvrige økonomiske situasjon, eller en kombinasjon av dette.

Dessverre er det mange som tenker at denne type prosentsats er hugget i stein. Det stemmer ikke. Det er fullt mulig å ta kontakt med både forsikringsselskap og bank for å forhandle om priser og betingelser. Kan man i tillegg vise til at man er en sikker betaler og god kunde, er det store muligheter for å få bedre vilkår.

Spare penger

Det er alltid lurt å undersøke om det er mulig å spare penger på å reforhandle eller flytte forsikringene sine. Det samme gjelder for betalingsforsikringen. I tillegg kan man også spørre seg om man virkelig trenger en betalingsforsikring. De fleste vil aldri ha bruk for en slik forsikring, og den utgjør derfor et fordyrende element når man betaler tilbake et lån. 

Noen faktorer som kan gjøre en betalingsforsikring overflødig, er:

• Hvis lånet kan betales tilbake/nedbetales i løpet av så kort tid, at man ikke har reell mulighet til å benytte seg av forsikringen. Dette kan enten være fordi det er usannsynlig at man får endret inntektsgrunnlag i løpet av nedbetalingstiden, eller at begrensninger i vilkårene gjør at man rett og slett ikke har krav på erstatningsutbetaling i løpet av nedbetalingstiden. 
• Hvis man kvalifiserer til å få utbetalt tilfredsstillende mye via statlige trygdeordninger dersom man trer ut av arbeidslivet ufrivillig.
• Hvis man har andre forsikringer med tilsvarende betingelser som en betalingsforsikring, som for eksempel livsforsikring eller uføreforsikring. Det er også vanlig å ha forsikring via arbeidsgiver som kan gi utbetaling ved tapt evne til arbeid. I slike tilfeller må man være oppmerksom på at man bare har krav på én erstatningsutbetaling selv om man har dobbel forsikring.

Selv om mange økonomer argumenterer mot å skaffe seg en betalingsforsikring, betyr det ikke at det aldri lønner seg.

Det kan være et godt alternativ i enkelte tilfeller:

• Dersom man har veldig dårlig oversikt over egen økonomi og arbeidssituasjon. I dette tilfellet kan en betalingsforsikring hjelpe skulle man være så uheldig å miste både jobb og oversikt over økonomien. Dette gjelder imidlertid bare dersom man er fokusert nok til å forstå hva en betalingsforsikring innebærer, og når man kan kreve erstatningsutbetaling.
• Dersom man ikke kan utløse verdier for nedbetaling av lån. Har man tatt opp forbrukslån for å oppleve ting, som å reise på ferie eller gå på restaurant, vil man ikke ha sikkerhet i verdier dersom man mister inntektskilden sin, og en betalingsforsikring kan være en god idé.
• Dersom man bekymrer seg for at arvinger må ta over gjelden. Dersom lånet er stort, og man har begrenset med formue og salgbare verdier kan en betalingsforsikring sikre at arvinger sitter igjen med økonomisk overskudd skulle man gå bort. Det er i så fall viktig å undersøke at man ikke har andre forsikringer som betaler ut erstatning til arvinger ved dødsfall.

Er det verdt det?

I teorien kan en betalingsforsikring virke som en god idé. Det er imidlertid ett viktig argument som bringes på banen når man snakker om akkurat denne typen av forsikring. Dersom man har rett på erstatningsutbetaling, går forsikringssummen utelukkende til å betale ned den aktuelle gjelden. Man får ikke penger utbetalt som kan brukes til andre formål. En betalingsforsikring er i praksis en avtale mellom forsikringsselskapet og banken eller annen lånegiver. Du betaler derfor for at banken skal ha en forsikring om at gjelden håndteres dersom du skulle miste evnen til å gjøre opp for deg.

Nedbetaling eller innfrielse av gjeld vil naturlig nok hjelpe dersom man er i en vanskelig økonomisk situasjon, men det finnes andre forsikringsalternativer som gir mer frihet til innehaver. Hvis du ønsker en forsikring som skal tre i kraft dersom du mister fotfestet økonomisk, kan det lønne seg å også undersøke andre frittstående alternativer, som livsforsikring eller uføreforsikring.